Forside:Danmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Danmark
Danmarks ambassade i Norge ligger i Olav Kyrres gate 7 i Oslo.

Kongeriket Danmark er et nordisk konstitusjonelt monarki bestående av det danske hovedlandet og de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland. Norge var forent i en personalunion med Danmark, Kalmarunionen fra 1389. Unionen ble oppløst da Sverige trakk seg ut i 1521. Noen år senere, i 1536, ble Norge et dansk lydrike. Norge var så en del av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge inntil 1814.   Les mer ...

 
Smakebiter
Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805.

Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier, Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden, Nassau) var politiker, lensgreve og jurist, og en av de ledende personene ved Riksforsamlingen i 1814.

Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jacob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.   Les mer …

Kongen og kronprinsen ved Kongebjørka i Molde i april 1940.
Haakon VII (født 3. august 1872 i Gentofte, død 21. september 1957 i Oslo) var Norges konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av Danmark. Han giftet seg med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn Olav V etter sin død.   Les mer …

Portrettfoto av Sigrid Undset.
Foto: E. Rude (1932)

Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt. Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim.

Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år.   Les mer …

Hans Revs sigill.

Hans Rev, også omtalt som Hans Reff (ant. født før 1490 i Danmark, død juli/august 1545 i Oslo), var først katolsk biskop og siden luthersk superintendent av Oslo.

Rev var baccalaureus i rettsvitenskap. Han var kannik i Nidarosdomen og hadde vært sekretær for erkebiskop Erik Valkendorf da han i 1525 ble utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen skal ha skjedd etter Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektssons ønske. På dette tidspunkt sto Lunge og erkebiskopen på samme side, den riksrådskonstitusjonalistiske fløyen som ønsket betydelig autonomi for den norske delen av riket.

I november 1531 ankom Christian II Oslo bispegård med 1500 mann i sitt følge. Hans Rev tok ham imot, men da han i mai 1532 innså at Christian II ikke kom til å vinne kampen om tronen reiste han til Danmark og forlikte seg med Frederik I. I striden omkring Christian III tok han først parti mot denne, men snudde da andre stormenn støttet Christian III.   Les mer …

Christian Ludvig Spärck (født 1738 i Fredriksborg i Danmark, død 11. februar 1819 i Fredrikshald) var jurist og embetsmann. Spärck var sønn av statsforvalter Johan Spärck og ble i 1761 Examinatus Juris ved Universitetet i København. Karakteren var «ei aldeles ubekvem». Spärck var i 1778 landinspektør i København, men ble seinere fogd i ulike distrikter. Først var han i Namdalen (1781-91) og deretter på Toten (1791-1800), et fogderi som da omfatta Jevnaker, Gran og Vardal foruten Toten. I 1801 ble Spärck forflytta til Hedmarken, men i 1804 ble han suspendert på grunn av kassamangel. Slike misligheter hadde han til felles med mange andre fogder, blant annet Toten-futene Peter Frantssen Dorff, Andreas Haurids, Jacob Skovgaard og Børge Johan Schultz. 7. mars 1806 fikk Spärck avskjed med en godtgjørelse på 550 rd. I 1814 fikk han dessuten en pensjon på 333 1/2 riksbankdaler sølvverdi. Spärck var gift med Elisabeth Christine f. Juul (født ca. 1759). De bodde i 1801 på garden Balangrud i Lunner og hadde da åtte barn, tre gutter og fem jenter.   Les mer …

Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.
Foto: Jens Raabes bok En storbygd
Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.   Les mer …
 
Kategorier for Danmark
 
Andre artikler